Hurum Kommune  Kommuneplanens måldel 2002-2014

Innhold

Vedtatt i Hurum kommunestyre 30. april 2002

 Forord

Kommunene er pålagt å foreta kommunal planlegging i henhold til plan- og bygningsloven og kommuneloven (§5). Formannskapet vedtok i møte 18.01.00 (sak 006/00) å igangsette revisjon av kommuneplanens måldel.

Den langsiktige delen av kommuneplanen består av en måldel/strategisk del og en arealdel.

Arealdelen av kommuneplanen ble vedtatt januar –99.Vanligvis revideres de to langsiktige delene av kommuneplanen parallelt, men i Hurum ble det denne gangen valgt å dele planprosessen i to, bl.a. fordi det ble ansatt ny plan- og miljøvernrådgiver underveis.

Kommuneplanens langsiktige del skal være et overordnet styringsverktøy. Andre plandokumenter i kommunen; budsjett- og handlingsplaner, kommunedelplaner, sektorplaner og temaplaner skal forankres i denne og dermed bidra til å nå kommunes overordnede mål.

I planarbeidet er det pekt på oppgaver og utfordringer i kommende 12 års periode, med dagens situasjon som utgangspunkt. Med dette langsiktige perspektivet er det overordnede utfordringer som blir tatt opp og som det er formulert mål for.

Det er viktig at kommuneplanen er et dokument som brukes, følges opp og som alle, både saksbehandlere og politisk valgte, har kjennskap til.

Oppbyggingen av plandokumentet er todelt:

Første del tar for seg visjon og målformuleringer

Andre del tar for seg det formelle plangrunnlaget, overordnede føringer og beskriver dagens situasjon i kommunen.

Plan og bygningsloven legger opp til aktiv deltakelse i planprosessen. Tidlig i planarbeidet ble det derfor arrangert folkemøter. Innbydelsen ble fulldistribuert, samt annonsert i Røyken og Hurum avis. I tillegg ble den sendt til elevrådsrepresentantene på alle skolene. Dessuten har politikerne vært aktivt med, bl.a. deltok kommunestyret på to arbeidsseminarer.

Del I Visjon og mål
Til innhold

Visjon
Hurum kommunes visjon er:
Hurum kommune – trivsel gjennom mangfold og flott natur. 

I arbeidet med kommuneplanens måldel har det kommet tydelig frem at både politikere og innbyggerne ønsker at Hurum skal være en kommune med mangfold. Det gjelder både mangfold i næringslivet, i tettstedene, blant folk, i kulturtilbud og i naturen.

Hurum kommune har hatt vekst i befolkningen siden midten av 90-tallet. Vi regner med vekst også i årene som kommer. Det vil bli viktig, både å ta vare på det mangfoldet vi har, samt legge til rette for mangfold i årene som kommer. Fra politisk hold er det særlig lagt vekt på at Hurum ikke må bli en bo-kommune, der alle pendler ut for å jobbe. Mangfoldkommunen må legge vekt på både boliger og arbeidsplasser.

Trivsel har vært et annet sentralt begrep i planarbeidet. Trivsel er viktig for at folk skal bli boende i Hurum og er et resultat av mange mulige faktorer; godt miljø på skole/arbeidsplass og i bomiljø, samhold i lokalsamfunnet, tilfredsstillende kultur-/aktivitets- og fritidstilbud, møteplasser, rekreasjonsmuligheter, tilfredsstillende service og handelstilbud, trygghet i forhold til vold og kriminalitet, mm.

Visjonen er trivsel for alle grupper, men det er ulike forhold som skaper trivsel hos barn kontra pensjonister, nye innbyggere i forhold til folk som har bodd her lenge eller for de som sitter i rullestol. En ny utfordring for kommunen er å skape trivsel blant flyktningene som har kommet til Hurum.

Vi vil også trekke inn solidaritet med folk i andre land i visjonen. Vi ønsker ikke bare se på trivsel og mangfold lokalt, men gjennom nord/sør-prosjekter/vennskapsprosjekter bry oss om andre og lære om hverandres kultur, hverdag og utfordringer. Denne typen kontakt er allerede opprettet gjennom flere skoleprosjekter. Samarbeid mellom frivillige organisasjoner og mer formelle kontakter mellom kommuner/regioner, er andre muligheter.

Hurum kommune har gjennom hele 90-tallet vært aktive innen arbeidet med miljø, miljøvern og etter hvert Lokal Agenda 21. Denne satsningen ønsker vi å fortsette med.

Visjon og målområder

Visjonen gir kommunen en rekke områder å rette innsatsen mot. Ut fra de ressursene som til en hver tid er til rådighet, og ut fra de oppgaver kommunen er pålagt å utføre, er det administrasjonens og politikernes oppgave å vurdere og prioritere hvordan ulike tema skal vektlegges og hvordan det skal sikres god fordeling mellom de enkelte tettstedene.

I det følgende er det formulert 5 målområder med tilhørende målformuleringer. Målene er overordnede. En konkretisering av målene, samt formulering av tiltak, vil bli gjennomført årlig i arbeidet med økonomi- og handlingsplan.

Gjennom Fredrikstaderklæringen (se vedlegg) har kommunen forpliktet seg til å gjøre kommuneplanlegging til et "praktisk og forpliktende verktøy i arbeidet for en bærekraftig utvikling". Dette er fulgt opp ved at miljøutfordringer er synliggjort under alle målområdene.

Målområde 1: Befolkningsutvikling og utbyggingsmønster

Befolkningsveksten i planperioden skal være 1-2% pr. år i snitt.
Forpliktende samarbeid mellom kommunen, offentlige og private aktører skal medvirke til at vi gjøre riktige valg med hensyn til bolig- og næringsutvikling.
Dagens tettsteder skal videreutvikles gjennom gode stedsutviklingsprosesser.
Det skal tilrettelegges for gode og varierte botilbud til alle grupper av innbyggere.
Grøntstrukturen og lekearealer skal vektlegges i nye og eksisterende bomiljøer.
Kommunen skal være pådriver for bruk av miljøvennlige energiformer. Nye offentlige bygg skal bygges med fleksible energiløsninger.
Sikkerhet og beredskap skal vurderes i plansammenheng.

Hvor mange flere/færre innbyggere vi blir. Veksten er avhengig av hvor mange som fødes, hvor mange som dør og hvor mange som flytter til og fra kommunen.

Plassering av boligområder, arbeidsplasser, skole/barnehage, service- og kommunikasjonstilbud og virkningene av dette.
Hvordan boligområdene fysisk bygges ut; størrelse og utforming av boligene, beliggenhet og uteområder/fellesarealer. 

Styre utviklingen og boligbyggingen slik at veksten blir som ønsket, både med hensyn til antall og fordeling over aldersgrupper.

Veksten må ikke blir høyere enn at tjenestetilbud, skole- og barnehagetilbud og infrastruktur kan følge vekstraten.

Botilbudet må være variert både med hensyn til pris, størrelse og utforming. Det må legges til rette for innslag av tunløsninger, fellesskapsløsninger, fellesarealer og oppholdssteder for alle aldersgrupper.

Boligbygging tilpasses terrenget. Eksisterende vegetasjon ivaretas i størst mulig grad.

Lekeområder, grønne lunger (100-meterskoger/parker), blå lunger (bekker og dammer) og snarveier skal ivaretas/opparbeides.

Det sikres og utarbeides god adkomst til gode naturområder for nye og gamle boligfelt

Gode naturområder bevares i kort avstand til og mellom nye og gamle boligområder.

I størst mulig grad oppnå fleksible energiløsninger, f.eks. vannbårne oppvarmingssystemer, slik at el-avhengigheten reduserer.

Ta i bruk lokale energiressurser som bioenergi, spillvarme og jord/sjøvarme.

Bruk av utbyggingsavtaler skal bidra til god infrastruktur i nye bomiljøer.

Påvirke og samarbeide med fylkeskommunen og andre myndigheter til å styrke kollektivtrafikktilbudet og være åpne for nye løsninger.

Boligpolitisk handlingsplan ferdigstilles og følges opp.

Innarbeide beredskapshensyn i hele planhierarkiet i kommunen.

Til innhold

Stimulere til økt næringsutvikling og etablering av nye arbeidsplasser
Stimulere til vekst i følgende bransjer: varehandel, reiseliv, håndverk med tilhørende service, velvære helse, kultur- og kunnskapsbaserte næringer
Miljøbevisste bedrifter som kan dokumentere miljøsatsing.
Opprettholde et aktivt landbruk.
Stimulere til næringsutvikling i tilknytning til kommunens sjøarealer

Tilrettelegging for å ivareta eksisterende bedrifter og å ta imot nye virksomheter
Utvikling i alle bransjer; primær-, sekundær- og tertiærnæring
Sjøbasert næring knyttet til biologisk mangfold i sjø

Skape et variert næringsliv og gode lokale rammebetingelser.
Tilgang på nok og riktig kvalifisert arbeidskraft.
Beholde arbeidsplasser i alle kommunedelene.
Videreutvikle støtteapparatet for næringslivet/næringsutvikling gjennom Hurum Næringsråd.
Fortsatt samarbeid med Hurum Næringsråd om miljøsertifisering av små og mellomstore bedrifter.
Oppfordre næringslivet til å velge vannbårne oppvarmingssystemer slik at el-avhengigheten reduserer, ta i bruk lokal energiressurser og velge utstyr som medfører lavest mulig energibehov.
Stimulere til sjøbasert næring, uten at det kommer i konflikt med annen bruk av sjøområdene.
Bidra til samarbeid mellom bedrift og lokalsamfunn.
Rask og forutsigbar saksbehandling i kommunen
Et landbruk som gjennom varer, tjenester og opplevelser bidrar positivt til befolkningens helse og velferd.
Bedre veistandard og kommunikasjonsløsninger, både de tradisjonelle og de elektroniske.

Til innhold

Nye innbyggere skal tas godt i mot og gis muligheter for å bli aktive deltagere i lokalsamfunnet.
Offentlige bygg utformes med tanke på flerbruk og tilgjenglighet for alle.
Det skal være møteplasser og tilstrekkelig med aktiviteter i lokalsamfunnet.
Barn og unges behov for trygge tettsteder og gode oppvekstvilkår skal prioriteres.

Naturlig avgrenset område, geografisk og sosialt, der befolkningen føler tilhørighet.

Det sosiale, fysiske og kulturelle miljøet som barn og unge vokser opp i.

Tilbudene i lokalsamfunnet skal være tilgjengelig for alle.
Sikre rekruttering til frivillig arbeid og være åpne for nye måter å engasjere seg på.
Stimulere lag og foreninger til å samarbeide og til å holde aktiviteten i fellesutvalgene oppe.
Tilfredsstillende fritidstilbud til alle aldersgrupper, spesielt barn og unge.
Flyktninger skal inkluderes på en slik måte at de, ut i fra egen forutsetninger, blir likestilt med andre innbyggere.
Styrke samarbeidet skole-lokalsamfunn.
Styrke innsatsen for får å trygge lokalsamfunn og redusere rusmiddelmisbruk.
Ha et godt støtteapparat i de tilfeller der barn og unge opplever omsorgssvikt, skilsmisse, en utrygg tilværelse eller nederlag hjemme eller på skolen.
Tiltak for å trygge skoleveien/følge opp trafikksikkerhetsplanen

Til innhold

En kommune der brukerne står i fokus.
En organisasjon med vekt på service og kvalitet.
En kommune der tjenestetilbudet skal utvikle seg i takt med endringer i samfunnsutviklingen.
En kommune der det velges miljøriktige løsninger.
En kostnadseffektiv organisasjon med rom for politiske valg og prioriteringer.
En attraktiv arbeidsgiver med motiverte medarbeidere.
Utvikle er omstillingsdyktig/lærende og fleksibel organisasjon.

Best mulig tilbud til brukerne ut fra tilgjengelige ressurser

Tjenester til barn og unge
Tjenester til eldre og funksjonshemmede
Helse- og sosialtjenester
Kirke og kulturtjenester
Næringsvirksomhet og tekniske tjenester
Politisk styring og administrasjon

Opprettholde og videreutvikle tilbudet til ulike brukergrupper i takt med økende behov og økt innbyggertall.
Legge til rette for fortsatt satsing på forebyggende tiltak spesielt rettet mot barn og unge.
Øke bevisstheten om hva en lokalt vil med skolen, styrke kunnskap om læreplanen og skolens utfordringer blant politikere, ledelse og ansatte.
Ha kompetanse til å utarbeide gode plan- og styringsverktøy.
Rekruttere og beholde tilstrekkelig kvalifisert personell.
Innenfor all tjenesteyting prioritere innsatsen slik at en oppfyller de kvalitetskrav som til enhver tid stilles, dette gjelder både tjenester til mennesker og tekniske tjenester.
Utnytte ny teknologi /nytt verktøy for å gi god service, bli mer effektive og bedre ansattes arbeidsforhold.
Utvikling av kommunens tjenestetilbud skal basere seg på bl.a. aktiv brukermedvirkning, brukerundersøkelser og/eller serviceerklæringer.
Finne gode samarbeidsformer, både internt og sammen med nabokommuner for å få til et godt tjenestetilbud.
I størst mulig grad gjennomføre miljøriktig innkjøps- og forbrukspolitikk.
Ingen innbyggere i Hurum skal leve under den nasjonale fattigdomsgrensa.

Målområde 5: Kultur, idrett, friluftsliv og naturforvaltning

Til innhold

Skape og videreutvikle gode og varierte kulturtilbud.
Tilrettelegging for idrett og friluftsliv skal gjennomføres slik at Hurum utgjør et lett tilgjengelig og attraktivt rekreasjonsområde for Hurums befolkning og tilreisende.
Sikre flere friområder langs kysten og bedre tilgjengeligheten til friområder og strandsonen.
Opprettholde det biologiske mangfoldet, sikre sårbare og viktige biotoper/lokaliteter.

Mangfold av aktiviteter innen musikk, scenekunst, underholdning, bildende kunst, håndverk og idrett.
Kulturlandskapet og kulturminner

møte med natur (opphold og fysisk aktivitet) både i nærområder (100-meter-skoger) og større rekreasjons-/markaområder opplevelse av naturen og naturens ulike sider/egenskaper

· Organiserte og uorganiserte mosjonsfremmende aktiviteter ute og inne, samt organisert aktiv satsing.

· Ivaretakelse av naturens mangfold, livsmiljøer og landskap, og å fremme bærekraftig anvendelse av naturressursene.

Synliggjøre kultur sin plass i utviklingen av gode lokalsamfunn.
Gjøre kulturminnene i Hurum bedre kjent.
Opprettholde og videreutvikle idretts- og kulturtilbudet i takt med økt innbyggertall, slik at det bidrar til integrasjon og felles forståelse.
Sikre barn og unge gode muligheter til utfoldelse innen musikk, dans, idrett og andre aktiviteter.
Arbeide for et nærmere samarbeid mellom enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, næringsliv og kommunen.
Bidra til å sikre etableringen av Fjordveien.
Forvalte kystsonen i et langsiktig perspektiv og ut fra den betydningen området har som frilufts- og ferieområde, i regional sammenheng.
Åpne for flere overnattingssteder i tilknytning til kystled/fotturer og lignende.
Sikre gode adkomstmuligheter til friluftsområdene, både ved sjøen og i marka.
Beholde marka som et attraktivt område for utøvelse av friluftsliv og stimulere til naturglede.
Følge opp strandsoneprosjektet (se s. 18) med konkrete tiltak.

Til innhold

Gjennom plan- og bygningsloven gis kommunene ansvaret for kommuneplanlegging.

Kommunen kan selv ta stilling til hvor detaljert planen skal være, utover at den skal samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen i kommunen.

Kommuneplanlegging omfatter kommunen både som geografisk avgrenset samfunn og som politisk og administrativ organisasjon. Dette innebærer at planarbeidet må klarlegge hvilke verdier kommunen besitter og hvilke problemer og utfordringer kommunen står overfor i

arbeidet for å skape best mulig levekår for befolkningen og et bærekraftig samfunn. Samtidig skal det i planarbeidet komme frem hvordan kommunen som organisasjon skal innrette seg for å sikre en best mulig utvikling. Kommuneplanen skal revideres minst en gang i hver valgperiode, fordi det jevnlig vil komme nye forutsetninger som gjør at planen bør oppdateres.

Kommuneplanen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del:

Den langsiktige delen omfatter en arealdel (vedtatt jan. –99) og en måldel (dette dokumentet) med 12 års perspektiv. Den kortsiktige delen er 4-årige økonomiplan og handlingsprogram.

Den langsiktige delen skal være et styringsverktøy ved utarbeidelse av den kortsiktige delen.

"Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen innenfor sine områder.

I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del.
Den langsiktige delen skal omfatter:

Mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser

Den kortsiktige del omfatter:

Samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år

Kommuneplanlegging skal bygge på de økonomiske og de øvrige ressursmessige forutsetninger for gjennomføring.

Det kan utarbeides arealplan og handlingsprogram for del av kommunen og handlingsprogram for bestemte virksomhetsområder.

Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den.

Departementet skal føre tilsyn med at plikten til løpende kommuneplanlegging blir overholdt."

Til innhold

Staten legger vesentlige føringer på kommunenes virksomhet gjennom bestemmelser (lover, stortingsmeldinger og rundskriv) og gjennom statsbudsjettet. Dette er faktorer kommunene må forholde seg til i sin planlegging og som de i liten grad kan påvirke.

Fordelingen av oppgaver mellom de tre forvaltningsnivåene; stat, fylke og kommune er, som resultat av blant annet oppgavefordelingsutvalgets arbeid, i endring og vi vet i dag ikke hvilke oppgaver kommunen i framtida vil ha.

Vi står midt i gjennomføringen av store statlige reformer;

Skolereformen med 10-årig grunnskole og 6-årsreform og skolefritidstilbud og ny læreplan

Avvikling av statlige spesialskoler fordrer oppbygging av lokale/regionale tiltak

Som resultat av statlig nedbygging av psykiatri, gjennomfører vi nå en opptrapping av det kommunale psykiatritilbud

Handlingsplan for eldreomsorg nærmer seg slutten

Vi står foran endringen i barnehagene i forbindelse med blant annet full barnehage-dekning, med lavere foreldrebetaling

Stat og fylke signaliserer endringer innen barnevernet som betyr større ansvar for kommunen

Andre føringer for arbeidet i kommunen er såkalte "RPR" –rikspolitiske retningslinjer. RPR er direkte statlige føringer som er utarbeidet med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 17–1. Hurum er berørt av 3 av de 5 RPR som er utarbeidet:

RPR for samordnet areal- og transportplanlegging

RPR for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen

RPR for å styrke barns og unges interesser i planleggingen.

 

På FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio (1992) ble begrepet Agenda 21 introdusert. Agenda 21 betyr handlingsplan for det 21. århundret og er navnet på en omfattende handlingsplan for samarbeid om miljø- og utviklingsproblemene i verden. Planen inneholder et egen del om hvordan lokalsamfunnene kan delta gjennom å utarbeide lokale handlingsplaner, Lokal Agenda 21(LA 21).

LA 21 er et middel for å nå målet om bærekraftig utvikling. I Norge er LA 21-arbeidet fulgt opp bl.a. gjennom Fredrikstaderklæringen (se vedlegg 1). Hurum er en av 259 kommuner i landet (pr. september -01) som har skrevet under på erklæringen og som dermed forplikter seg til å fokusere på miljø og bærekraftig utvikling, bl.a. i kommuneplanlegging.

2.2 Regionale utviklingstrekk Til innhold

Oslo og omland er den delen av landet med størst befolkningsvekst og størst konsentrasjon

og vekst innen næringsvirksomhet. Pr. i dag vokser Stor-Oslo med ca. 1 km i året. Dette

medfører at stadig nye områder innlemmes i Stor-Osloregionen. Etter at Oslofjord-forbindelelsen ble åpnet har nordre del av Hurum blitt mer integrert i dette bolig- og arbeidsmarkedet.

2.3 Regionale føringer Til innhold

Regionale føringer får vi først og fremst gjennom fylkesplaner og fylkesdelplaner.

Under følger en kort oppsummering av de mest sentrale planene på fylkesnivå:

Fylkesplan for Buskerud 2001-2004 har som verdigrunnlag at "en ønsket utvikling i Buskerud skal være bærekraftig, helsefremmende, og spesielt ta utgangspunkt i de utfordringene barn og unge møter". Fokus i planen er hovedsakelig satt på

stedsutvikling
transport og transportsystem
kompetanseoppbygging

Planen legger opp til at Buskerud skal avlaste Oslo-området ved at det utvikles sterke sentra (Drammen, Kongsberg og Hønefoss) som kan avlaste Oslo-kjernen og gi grunnlag for en mer balansert utvikling på Østlandet. Videre ønsker man å utvikle Lier og Hole kommuner til et grønt belte, en grense som hindrer Stor-Oslo i fortsatt å ese utover i sine randsoner. Om Hurumhalvøya sier planen følgende:

"Det må gjøres et aktivt valg om kommunene [Røyken og Hurum] skal fortsette sin utvikling som boligkommuner for Oslo-området, eller om vi skal ha en boligvekst som mer følger arbeidsplassutviklingen."

Felles Helse og sosialplan for Buskerud. Planen skal bidra til bedre samordning på tvers av forvaltningsnivåene (kommune og fylkeskommune) innenfor helse- og sosialområdet.

Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv (ikke vedtatt). Planen fokuserer på tre hovedområder: friluftsliv, fysisk aktivitet og anlegg og områder.

Kollektivtrafikkplan for Buskerud har som visjon at "det er enkelt å reise kollektivt i Buskerud." Planens overordnede mål er at man skal øke andelen kollektivreiser i alle deler av fylket. Planen har også strategier for hvordan målene skal nås.

Fylkeskommunen har vedtatt å starte opp arbeidet med plan for handel, service og senterstruktur. Bakgrunnen er stortingets vedtak om etableringsstopp av kjøpesentre (st. meld. 29 1996-97). I løpet av perioden med midlertidig etableringsstopp er det forutsatt av fylkeskommunene skal utarbeide prinsipper og retningslinjer for en regional lokaliseringspolitikk og den regionale by- og tettstedsstrukturen.

Planen skal legge til rette for en utvikling av handel og andre servicetilbud, samt se på fordeling mellom regionale, kommunale og lokale sentre. Planen vil være viktig for den videre utviklingen av senterstrukturen i Hurum og kommune bør vurdere fremtidig utvikling av kommunens tettsteder som oppfølging av kommuneplanen.

Vestregionsamarbeidet ble startet opp i 1992 og er et frivillig samarbeidsorgan for de 6 kommunene Asker, Bærum, Nedre Eiker, Lier, Drammen, Røyken og Hurum samt Akershus fylkeskommune. Vestregionene er organisert med ordførere i styringsgruppe og rådmenn som arbeidsgruppe. Arbeidet er prosjektorganisert og i disse dager vedtar alle kommunene og de to fylkeskommunene å delta i et prosjekt om felles utfordringer innen areal/transport.

Til innhold

Etter at befolkningsutviklingen i Hurum var negativ på begynnelsen av 90-tallet har den økt siden 1995. En stor del av dem som flytter til Hurum er barnefamilier, der en eller begge foreldrene pendler ut av kommunen på arbeid. Økningen i innbyggertallet er høyest nord i kommunen. Tabellen under viser økningen i befolkningen de siste 7 årene, mens figur 1 viser befolkningsutviklingen i perioden 1950-2000.

Det er et mål å ha en viss befolkningsvekst i kommunen. For å integrere nye innbyggere i lokalsamfunnet og for å kunne gi dem et godt servicetilbud, er det viktig at veksten ikke blir for høy. Grunnen til at det ikke er sagt mer konkret i planen enn 1-2% pr. år, er at veksten også er avhengig av mange faktorer, som kommunen ikke kan styre. Tabell 2 viser utviklingen ved ulike vekstrater.

Til innhold

Næringslivet i Hurum består av tre større industribedrifter, en rekke småbedrifter og landbruk. De tre største bedriftene fikk alle nye eiere i løpet av år 2000, noe som innebærer usikkerhet både for de ansatte og for lokalsamfunnet. I forhold til andre kommuner i Nedre Buskerud har Hurum større andel arbeidstakere innen industri og færre innen varehandel, hotel- og restaurantbransjen.

Mens befolkningen i Hurum har økt jevnt de siste årene, har nye arbeidsplasser ikke økt tilsvarende, noe som gjør at drøyt 50% av den yrkesaktive befolkningen pendler (se tabell 2).

Kilde: SSB

Selv om kommunens beliggenhet gjør at andelen pendlere også i fremtiden vil være høy, er det potensial for lokal næringsutvikling. Dersom utbygging i Storsand- og/eller Holmsbu/ Rødtangenområdet blir realisert, vil deler av disse områdene bli avsatt til næring, først og fremst innen reiseliv/konferanse/ overnatting. Hurum Næringsråd har hatt en rekke henvendelser fra bedrifter som vurderer å etablere seg i Hurum, men ser at det tar lang tid fra henvendelse til etableringen eventuelt blir en realitet.

Pr. 3. kvartal år 2000 var det 97 personer (2,2%) som var helt arbeidsledige i Hurum. Dette tilsvarende gjennomsnittet i fylket. I tillegg var 57 personer på arbeidsmarkedstiltak.

Landbruket i Hurum har som mål å være en allsidig næring som tar vare på de naturgitte ressursene, sikre arbeidsplasser, verne om kulturlandskapet og gi befolkningen gode rekreasjonsmuligheter. Ivaretakelse av landbruket skal sikres gjennom utarbeidelse av en landbruksplan. Arealene fra Sandungen og sørover utpekes som de viktigste jordbrukjordbruksarealene i Hurum.

Til innhold

Dagens veinett har en forholdsvis lav standard. Bygging av Oslofjord-forbindelsen, som sto ferdig sommeren år 2000, har gitt betydelig bedrede transportforhold til omverdenen. Lokalt har det medført økt trafikkbelastning, spesielt gjennom Tofte sentrum, fordi tungtransporten fra Södra i større grad kjører om Klokkarstua.

I løpet av 1990-årene ble det gjennomført flere "Aksjon skolevei-prosjekt", herunder fortau, "adkomstanlegg" på noen av skolene, utbedring av gangsti, mm. Gang- og sykkelveier langs riksveiene er Statens Vegvesens ansvar og gjennomføres etter prioritert handlingsplan, men dessverre i et tempo langt lavere enn det kommunen ønsker.

For å kunne få statelig støtte til planlegging og gjennomføring av tiltak for sikring av barns skolevei på fylkesveier og kommunale veier, må kommunene ha vedtatt en kommunal trafikksikkerhetsplan (disse avløser "aksjon skolevei"-midlene). Hurum kommune vedtok en slik plan i januar 2001. Målet med kommunedelplan for trafikksikkerhet er å øke innsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet.

Offentlig kommunikasjon lokalt i Hurum og til/fra Oslo-Drammensområdet er først og fremst fylkeskommunens ansvar. Kommunen er pådriver for å bedre tilbudet, som vi mener ikke er tilfredsstillende i alle deler av kommunen. Kommunen må også arbeide for økt bruk av sjøveistransport til Oslo.

Nasjonal transportplan 2001-2011 prioriterer ikke vegene i Hurum. Heller ikke ny veg mellom Tofte og Asker (nord-sør aksen) med utbygging av Røyken-Asker som første trinn. Derimot er det aktuelt å starte opp Dagslet-Linnes i siste halvdel av planperioden. Det betyr at Hurum kommunen må forholde seg til bl.a. vegen gjennom Tofte slik den er i dag.

Når det gjelder infrastruktur innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er det i ferd med å bli bygd ut bredbånd/høyhastighetsbånd i Hurum. Etter planen skal det være klart for tilkobling innen 2002.

Energiforsyning er en annen viktig del av infrastrukturen i kommunen. Pr. i dag er det god kapasitet på el-nettet i Hurum. Likevel har kommunen de siste årene satt mer fokus på lavverdige energikilder til oppvarming i tråd med statlige og regionale retningslinjer.

Til innhold

Ved inngangen til 2001 hadde Hurum kommune 665 personer ansatt med til sammen 468 årsverk.

Det har de to siste årene vært en personalgjennomstrømning på henholdsvis 8 og 10% av den totale arbeidsstyrken. Disse tallene er mye høyere enn tidligere på 90-tallet . Folk bytter jobb hyppigere enn tidligere.

Fra 01.01.02 ble politisk styringsstruktur i kommunen endret til kommunestyre og 2 underutvalg; Driftutvalg og Utviklingsutvalg. I tillegg vil en se på øvrig utvalgsstruktur. Det er også startet et administrativt omstillingsprosjekt; "Hurum inn i framtida". Sentralt i prosjektet er utvikling av en kostnadseffektiv, omstillingsdyktig og fleksibel organisasjon.

Hurum fremstår i dag som en kommune med stram økonomi, noe som gir kommunen liten handlefrihet. Aktivitetsnivået er for høyt i forhold til ressursene, og de siste årene er reservene på disposisjonsfondet brukt opp. Sammenliknet med resten av Buskerud er Hurum blant de kommunene som har svakest økonomi, høyest lånegjeld og dårligst likviditet. Dette får flere konsekvenser. For det første er det ingen reserver å ta av til å dekke opp uforutsette utgifter. For det andre må det brukes betydelige ressurser i styring av økonomien, selv mindre avvik får store konsekvenser. For det tredje er det svært slitsomt for de ansatte hele tiden å arbeide i en situasjon hvor det må spares, skjæres ned og gjøres endringer. En viktig oppgave og utfordring i årene som kommer, vil være å gjenvinne en større økonomisk handlefrihet.

Til innhold

Miljø er et vidt begrep som omfatter

miljøvern, dvs. vern av natur, biotoper (levesteder) og organismene som finnes der.

miljøvennlige løsninger, dvs løsninger som belaster naturen i minst mulig grad, f.eks. miljøriktige energiformer, prosesser som forurenser minst mulig og redusert forbruk av forurensende stoffer som f.eks. fossilt brensel.

miljørettet helsevern; påvirkning av de miljøfaktorer som har innvirkning på folks helse, f.eks:

utemiljøet (f.eks. støy, vann- og luftforurensning)
innemiljø/inneklima (f.eks. ventilasjonsløsning, lysforhold, støv, muggsopp og andre allergifremkallende faktorer)
sosialt miljø (f.eks. arbeidsmiljø og omgangskrets/sosiale relasjoner)

Opp gjennom 90-årene har Hurum kommune deltatt i en rekke viktige miljøprosjekter:
Bærekraftige lokalsamfunn
Innføring av kildesortering i samarbeid med andre kommuner i Drammensregionen.
Strandsoneprosjektet
Skolenes og barnehagenes aktiviteter med uteskole, internasjonale prosjekter og utarbeidelse av miljølæreplan.
Energiprosjekter som har ført til vannbåren oppvarming i flere nye offentlige bygg og oppfordring til utbyggere om å benytte vannbåren oppvarming ved bygging av boliger.
Miljøfyrtårnprosjektet (miljøsertifisering av små og mellomstore bedrifter)

Til innhold

Økt innbyggertall i kommune bør medføre at også det kulturelle tilbudet forbedres. Kultur omfatter både et offentlig tilbud og et mangfold av frivillige organisasjoner som legger ned stor innsats i det frivillige arbeidet. Kulturtilbud er med på å skape trivsel, engasjement og gode nettverk. Med i kulturbegrepet er også kulturminner, kulturlandskap og kulturtradisjoner.

Det er igangsatt arbeid med en kulturplan med fokus bl.a. på kulturvern, frivillige organisasjoners arbeid, ansvarsfordeling, behov for kulturbygg, samarbeid, nytten av kulturaktiviteter for å skape arbeidsplasser, mm.

Gode rekreasjonsmuligheter både i skog og mark og langs kysten er verdifulle kvaliteter i Hurum. Markaområdene våre er store nok til at man i stor grad kan føle, lytte til og lukte på naturen uten forstyrrelser fra trafikk og annet. Kjennskap til og opplevelser i naturen bidrar til at folk blir glad i naturen og ønsker å ta vare på den.

En økning i antall innbyggere vil øke presset på dagens frilufts- og kulturområder. I tillegg er interessen for Hurum som feriested økende. Dette øker presset, -først og fremst på strandsonen. Det er viktig at Hurum, som kystkommune sentralt i Oslofjorden, holder fokus på allmennhetens rettigheter i strandsonen.

Hurum og Røyken kommuner har i samarbeid gjennomført et kartleggingsprosjekt (Strandsoneprosjektet) der strandsonen i de to kommunene er blitt kartlagt mht. tilgjengelighet. Det gjennomført registrering av fysiske hindringer og vurdert lovligheten av disse.

Et økende press på markaområdene berører også dyre og plantelivet. Innen år 2003 er kommunen pålagt å foreta en kartlegging av biologisk mangfold. Et av målene med en slik kartlegging, er å kartlegge såkalte nøkkelbiotoper (leveområder som er spesielt viktige for en gruppe organismer). Her må en også ta hensyn til mangfold og biotoper på holmer og skjær og i sjø.

Til innhold

Mange av kommunens innbyggere føler sterk tilhørighet til kommunen. Med økende innbyggertall er det en utfordringen å integrere nye innbyggere i lokalmiljøet og arbeide for at de skal få et positivt forhold til det å bo i Hurum. Vi må gi nye innbyggere mulighet til å delta i etablerte organisasjoner og fora, og vi må være åpne for nye ideer, behov, ønsker og krav som nye innbyggere har med seg.

I Hurum har vi en god strategi for å få til medvirkning og deltakelse i nærmiljøet gjennom Frivillighetssentralen og samarbeid med fellesutvalgene. På samme måte som andre kommuner, er det i Hurum synkende politisk engasjement og mindre rekruttering til mange av organisasjonene. For å opprettholde engasjementet og aktivitet i lokalsamfunnene er det viktig med en forsatt satsing på frivillig innsats, og på å skape gode møteplasser.

En gruppe flyktninger har flyttet til Hurum. Med sin kultur og bakgrunn bidrar de til mangfold i lokalsamfunnet. Det er en utfordring for kommunen og lokalsamfunnet og integrere dem i lokalsamfunnet og sørge for at de trives.

Kommunestyret har vedtatt at det skal satses på barn og unge i årene som kommer. I den sammenhengen vil det være viktig at vi, i tillegg til å ha gode skoler og barnehager, har et godt fritidstilbud til barn og unge. I dag får vi tilbakemelding om for få tilbud og møteplasser, spesielt for de som ikke driver med idrett. Det er en utfordring å skape lokalsamfunn hvor den positive formen for sosialt engasjement og kontroll råder. Det betyr blant annet at vi må ha bomiljøer med alle aldersgrupper og mangfold av aktiviteter.

Trivsel er avhengig av at en føler trygghet. Kriminalitet, misbruk av rusmiddel, vold og hærverk er med på å redusere tryggheten i lokalsamfunnene. Det er derfor viktig å arbeide for at disse forholdene ikke skal få innpass.

Til innhold

I Vi er

kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner som vil ta ansvar for at norske lokalsamfunn bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling og som derfor slutter oss til denne erklæringen.

II Vårt mål er

en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner.

at aktivitetene i våre lokalsamfunn skjer innenfor naturens bæreevne både lokalt og globalt og at vi derfor ønsker å redusere ressursforbruket og miljøbelastningen.

III Vårt utgangspunkt er

oppfordringen fra FNs miljøkonferanse i Rio i 1992 til lokale myndigheter om å mobilisere egne innbyggere, organisasjoner og næringsliv gjennom lokale handlingsplaner for en bærekraftig utvikling (lokale Agenda 21).

at lokale myndigheter må ta ansvar for å engasjere innbyggerne i dette arbeidet og sikre aktiv deltakelse, medansvar og medbestemmelse.

at lokalsamfunn har en nøkkelrolle i å virkeliggjøre en bærekraftig utvikling og at miljø- og utviklingsspørsmål håndteres best ved deltakelse fra de som blir direkte berørt.

at utfordringen fra Rio også kan bidra til å fornye lokaldemokratiet i Norge.

IV Vi vil

mobilisere innbyggerne, organisasjonene og partene i arbeidslivet til aktiv medvirkning i lokale Agenda 21-prosesser og etablere egnede møteplasser og nettverk.

legge til grunn at arbeidet for en bærekraftig utvikling er et ansvar for alle samfunnssektorer.

sikre at arbeidet for bærekraftig utvikling preges av langsiktighet, systematikk og ønske om kontinuerlig forbedring.

gjøre kommune- og fylkesplanleggingen og andre styrings- og rapporteringsdokumenter til praktiske og forpliktende verktøy i arbeidet for en bærekraftig samfunnsutvikling.

følge opp lokalsamfunnets arbeid knyttet til bærekraftig utvikling f.eks. ved bruk av miljøindikatorer.

arbeide for en åpen dialog og samhandling mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter for å sikre et samspill mellom lokale, regionale og nasjonale interesser.

 

V Vi vil særlig rette innsatsen mot å

skape bevissthet om behovet for å ta miljøhensyn i alt forbruk og all produksjon.

klargjøre hva kretsløpstenkning innebærer i eget lokalsamfunn.

husholdere bedre med energi og gå over fra fossile til alternative og fornybare energikilder.

utvikle lokale utbyggingsmønstre, spesielt i byer og tettsteder, som reduserer behovet for bilbruk og forbruk av arealer.

sikre en lokal ressursforvaltning som både bevarer det biologiske mangfoldet og gir grunnlag for livskraftige lokalsamfunn.

synliggjøre sammenhengen mellom helse, miljø og trivsel.

finne fram til hvordan vi kan innrette egen virksomhet for å gå foran i arbeidet for redusert ressursforbruk og miljøbelastning.

gi miljøarbeidet et globalt perspektiv gjennom samhandling med mennesker fra andre land og kulturer.

ta vare på kulturminner og kulturmiljøer som en del av vår identitet og miljø.

VI Vi oppfordrer

andre lokalsamfunn til å slutte seg til denne erklæringen i løpet av 1998.

statlige myndigheter til et samarbeid på dette grunnlag.

hverandre til å møtes i år 2000 for rapportere om arbeidet i eget lokalsamfunn og for å vurdere om denne erklæringen bør revideres.

Til innhold

Del I Visjon og mål *

Visjon *

Visjon og målområder *

Målområde 1: Befolkningsutvikling og utbyggingsmønster *

Målområde 2: Næringsliv og næringsutvikling *

Målområde 3: Lokalsamfunnsutvikling og oppvekstmiljø *

Målområde 4: Kommunal service og tjenestetilbud *

Målområde 5: Kultur, idrett, friluftsliv og naturforvaltning *

Del II Bakgrunn og status: *
1 Hvorfor kommuneplan? *
2 Rammebetingelser *

2.1 Statlige føringer og reformer *
2.2 Regionale utviklingstrekk *
2.3 Regionale føringer *

3 Lokale forhold *

3.1 Befolkningsutvikling i Hurum *
3.2 Næringsutvikling *
3.3 Infrastruktur *
3.4 Styring og organisasjon *
3.5 Miljø *
3.6 Kultur og friluftsliv *
3.7 Trivsel/Tilhørighet *

Vedlegg *

Fredrikstaderklæringen *